Shortcuts: WD:INTRO, WD:I

Wikidata:Introduksjon

From Wikidata
Jump to: navigation, search
This page is a translated version of the page Wikidata:Introduction and the translation is 100% complete.

Other languages:
العربية • ‎asturianu • ‎беларуская • ‎беларуская (тарашкевіца)‎ • ‎български • ‎বাংলা • ‎bosanski • ‎català • ‎کوردی • ‎čeština • ‎Cymraeg • ‎dansk • ‎Deutsch • ‎Zazaki • ‎dolnoserbski • ‎Ελληνικά • ‎English • ‎Canadian English • ‎British English • ‎Esperanto • ‎español • ‎eesti • ‎euskara • ‎فارسی • ‎suomi • ‎føroyskt • ‎français • ‎Frysk • ‎galego • ‎ગુજરાતી • ‎עברית • ‎हिन्दी • ‎hornjoserbsce • ‎magyar • ‎Հայերեն • ‎interlingua • ‎Bahasa Indonesia • ‎Ilokano • ‎íslenska • ‎italiano • ‎日本語 • ‎ქართული • ‎қазақша • ‎ಕನ್ನಡ • ‎한국어 • ‎Ripoarisch • ‎Lëtzebuergesch • ‎lietuvių • ‎latviešu • ‎Malagasy • ‎Baso Minangkabau • ‎македонски • ‎മലയാളം • ‎मराठी • ‎Bahasa Melayu • ‎norsk bokmål • ‎नेपाली • ‎Nederlands • ‎Sesotho sa Leboa • ‎occitan • ‎ଓଡ଼ିଆ • ‎ਪੰਜਾਬੀ • ‎polski • ‎پښتو • ‎português • ‎português do Brasil • ‎română • ‎русский • ‎саха тыла • ‎سنڌي • ‎srpskohrvatski / српскохрватски • ‎Tašlḥiyt • ‎සිංහල • ‎slovenčina • ‎shqip • ‎српски / srpski • ‎српски (ћирилица)‎ • ‎svenska • ‎Kiswahili • ‎ślůnski • ‎தமிழ் • ‎తెలుగు • ‎тоҷикӣ • ‎ไทย • ‎Tagalog • ‎Setswana • ‎Türkçe • ‎українська • ‎Tiếng Việt • ‎ייִדיש • ‎中文

Wikidata er en fri, samarbeidsbasert, flerspråklig andrehåndsdatabase, som samler strukturerte data for å støtte Wikipedia, Wikimedia Commons, de andre Wikimedia-prosjektene til Wikimedia-bevegelsen, og til alle og enhver.

Hva betyr dette?

La oss se nærmere på innledningssetningen:

  • Fri. Dataene på Wikidata publiseres under Creative Commons Fristatus-erklæring 1.0, noe som tillater at dataene kan gjenbrukes i mange ulike scenarioer. Du kan kopiere, endre, distribuere og publisere dataene, også for kommersielle formål, uten å be om tillatelse.
  • Samarbeidsbasert. Data legges inn og vedlikeholdes av Wikidatas bidragsytere, som sammen blir bestemmer regler for innhold og styring. Automatiske boter bidrar også med data på Wikidata.
  • Flerspråklig. Data kan redigeres, søkes etter, navigeres i, og gjenbrukes på en lang rekke språk. Data som fylles inn i ett språklig grensesnitt blir umiddelbart tilgjengelig for alle andre språk. Det oppmuntres til å redigere på ethvert språk.
  • En andrehåndsdatabase. Wikidata samler ikke bare påstander, men også kildene deres og koblinger til andre databaser. Dette reflekterer mangfoldet av kunnskap som er tilgjengelig og støtter opp under prinsippet om verifiserbarhet.
  • Samling av strukturerte data. En pålagt høy grad av strukturert organisering sikrer at data enkelt kan gjenbrukes av Wikimedia-prosjekter og tredjeparter, og muliggjør at datamaskiner kan behandle og «forstå» dem.
  • Støtte for Wikimedia-wikier. Wikidata støtter Wikipedia med enkelt vedlikeholdbare infoboksdata og lenker til andre språk, og reduserer dermed arbeidsbelastningen på Wikipedia samtidig som kvaliteten heves. Oppdateringer på ett språk blir gjort tilgjengelig for alle andre språk.
  • Alle og enhver. Hvem som helst kan bruke Wikidata til hva de måtte ønske ved å bruke programmeringsgrensesnittet dens.

Hvordan fungerer Wikidata?

Dette diagrammet til et Wikidata-element viser de viktigste termene på Wikidata.

Wikidata er et sentrallager som kan benyttes av andre, slik som wikiene som driftes av Wikimedia Foundation. Innhold som lastes dynamisk fra Wikidata trenger ikke vedlikeholdes på hver enkelt wiki. Statistikk, datoer og geografiske koordinater er eksempler på data som kan sentraliseres i Wikidata.

Wikidata-lageret

Elementer og dataene deres er koblet sammen.

Wikidata-lageret består hovedsaklig av elementer, som hver er beskrevet ved en etikett, en beskrivelse og eventuelt noen alias. Elementer er unikt identifisert ved et Douglas Adams (Q42)-prefiks fulgt av et tall, f.eks. Douglas Adams (Q42).

Påstander beskriver karakteristiske detaljer for et element og består av en egenskap og en verdi. Egenskaper på Wikidata har et educated at (P69)-prefiks fulgt av et tall, f.eks. educated at (P69).

For en person kan du f.eks. legge til en egenskap som angir hvor de er utdannet og angi en bestemt skole som verdi. For bygninger kan du legge til geografiske koordinategenskaper ved å angi verdier for breddegrad og lengdegrad. Egenskaper kan også lenke til eksterne databaser. En egenskap som lenker et element til en ekstern database, som f.eks. en autoritetskontrolldatabase brukt av bibliotek og arkiv, kalles en identifikator. Spesielle nettstedlenker kobler et element med tilsvarende innhold på klientwikier, slik som Wikipedia, Wikibøker og Wikiquote.

All denne informasjonen kan vises på et bestemt språk selv om dataene stammer fra et annet språk. Klientwikier som bruker dataene vil alltid vise de mest oppdaterte dataene.

Item Property Value
Q42 P69 Q691283
Douglas Adams educated at St John's College

Arbeide med Wikidata

Det er en rekke måter man jobbe med Wikidata på, med innebygde verktøy, eksterne verktøy eller programmeringsgrensesnitt

Hvor skal jeg begynne?

Wikidata-omvisningene er laget for nye bruker og er det beste stedet å begynne for å lære om Wikidata.

Noen lenker for å komme i gang:

Hvordan kan jeg bidra?

Det er bare å begynne å redigere. Praktisk redigering er den beste måten å lære om struktur og begreper på Wikidata. Hvis du vil lese litt mer først, kan du se på hjelpesidene. Hvis du har spørsmål er det bare å spørre på diskusjonssidene på engelsk eller på norsk. Du kan også kontakte utviklingsteamet.

Det kommer mer

Wikidata er et pågående prosjekt under aktiv utvikling. Det vil komme flere datatyper og spørringer i fremtiden. Du finner mer informasjon om Wikidata og utviklingsprosessen på Wikidata-siden på Meta. Abonner på Wikidata-epostlisten for å motta oppdatert informasjon om utvikling og delta i diskusjoner om prosjektets fremtid.