Shortcut: WD:GLOSS

Wikidata:Ordbok

From Wikidata
Jump to: navigation, search
This page is a translated version of the page Wikidata:Glossary and the translation is 57% complete.

Outdated translations are marked like this.
Other languages:
العربية • ‎azərbaycanca • ‎беларуская • ‎беларуская (тарашкевіца)‎ • ‎বাংলা • ‎bosanski • ‎català • ‎čeština • ‎dansk • ‎Deutsch • ‎Zazaki • ‎dolnoserbski • ‎Ελληνικά • ‎English • ‎British English • ‎Esperanto • ‎español • ‎euskara • ‎فارسی • ‎suomi • ‎français • ‎Frysk • ‎ગુજરાતી • ‎עברית • ‎हिन्दी • ‎hornjoserbsce • ‎magyar • ‎Հայերեն • ‎interlingua • ‎Bahasa Indonesia • ‎Ilokano • ‎íslenska • ‎italiano • ‎日本語 • ‎ქართული • ‎한국어 • ‎Ripoarisch • ‎Latina • ‎Lëtzebuergesch • ‎lietuvių • ‎latviešu • ‎македонски • ‎മലയാളം • ‎Bahasa Melayu • ‎norsk bokmål • ‎Nederlands • ‎norsk nynorsk • ‎occitan • ‎ਪੰਜਾਬੀ • ‎polski • ‎پښتو • ‎português • ‎português do Brasil • ‎română • ‎русский • ‎Scots • ‎srpskohrvatski / српскохрватски • ‎српски / srpski • ‎српски (ћирилица)‎ • ‎svenska • ‎Kiswahili • ‎ślůnski • ‎தமிழ் • ‎తెలుగు • ‎ไทย • ‎Türkçe • ‎українська • ‎اردو • ‎Tiếng Việt • ‎ייִדיש • ‎中文 • ‎中文(中国大陆)‎ • ‎中文(简体)‎ • ‎中文(繁體)‎

Wikidata er en kunnskapsbase som enhver kan redigere. Ved å gjøre deg kjent med denne Wikidata-ordboken bidrar du til at alle bruker den samme terminologien, noe som burde gjøre kommunikasjon blant bidragsytere og utviklere lettere.

Denne ordboken er ordnet begrepsmessig snarere enn alfabetisk, med de viktigste begrepene øverst. Dette skyldes at den er oversatt til mange språk, og begrepene har ulike navn på ulike språk. I noen tilfeller er det ikke innlysende hvordan oppslagsordene skal ordnes. I slike tilfeller har det blitt lagt til «se også»-henvisninger.

Navn og prosjekter

  • Wikimedia er navnet til en bevegelse som tilbyr fri kunnskap gjennom Wikimedia-prosjekter.
  • Wikimedia-prosjekter er frie wikier med et bestemt formål, ofte inndelt i individuelle wikier for hvert språk, som med Wikipedia. Wikidata er et flerspråklig Wikimedia-prosjekt. Totalt finnes det rundt 800 forskjellige Wikimedia-wikier. Per i dag kan kun Wikimedia-wikier lenkes til Wikidata.
  • MediaWiki er programvaren som alle Wikimedia-prosjekter bygger på. Siden programvaren er fri brukes den også i tusenvis av andre prosjekter fra ulike aktører; se Hva er MediaWiki for mer info.
  • Wikibase er programvaren bak Wikidata. Den består av tre MediaWiki-utvidelser: Wikibase, Wikibase klientutvidelse, og WikibaseLib.
  1. Wikibase-utvidelsen (for Wikidata-serveren, ofte kalt repository eller bare repo) muliggjør at en dedikert MediaWiki-installasjon kan samle og vedlikeholde strukturerte data, og benyttes på Wikidata-nettstedet.
  2. Wikibase-klientutvidelsen (ofte bare kalt client) gjør det mulig for MediaWiki-installasjoner slik som Wikipedia å spørre etter og vise data fra en Wikidata-server på sine egne sider, og er i bruk på alle Wikipedias språkutgaver samt flere søsterprosjekter.
  3. WikibaseLib-utvidelsen inneholder felles bibliotek for de to andre utvidelsene.

Wikidata er et Wikimedia-prosjekt som kjører på MediaWiki med Wikibase-utvidelsen. Den gir Wikidata-skribenter mulighet til å redigere og navigere blant sidene.

Grunnleggende begreper

  • Data og metadata

Data er rå informasjon. Wikidata er grunnleggende sett en samling av strukturerte data eller databaseinnhold. Dataene legges inn av Wikidata-skribenter og boter på entitetsider eller via det offentlige programmeringsgrensesnittet. Wikisidene som brukes for visning og redigering av data er delt inn i tre datanavnerom:

  1. hovednavnerommet (for elementer), med sider der vi kan se og redigere informasjon om en bestemt entitet,
  2. egenskapsnavnerommet, der vi kan finne informasjon om egenskaper, som brukes for å strukturere informasjonen vi legger inn som utsagn,
  3. spørringsnavnerommet, der vi kan definere ytterligere måter å trekke ut og vise informasjon på enn vi kan i hovednavnerommet.

Vi sier at data i disse navnerommene er strukturerte fordi de er organisert slik at Wikibase-programvaren kan sikre en bestemt datamodell, og fordi samfunnet av brukere bestemmer seg for og håndhever regler for hvordan informasjon skal føres inn.

Metadata på Wikidata er strukturerte data som legges inn automatisk av MediaWiki-programvaren, og som ikke kan opprettes eller endres av brukere eller boter. Et eksempel på metadata er sidenes revisjonshistorikk. Programvaren genererer innførslene med tidsstempler og brukernavn.

Andre Wikidata-sider er klassiske wikisider bestående av ustrukturerte data eller semi-structured data (Q2336004) View with Reasonator See with SQID (for eksempel: løpende tekst eller wikitekst). Disse regnes som metasider, diskusjonssider er et eksempel.

Spesielt viktig er såkalte egenskapsdata (property data). Egenskapsdata utgjøres av verdier som knyttes til egenskaper for å bygge utsagn, en organisasjonsenhet for strukturerte data. En egenskap er forbundet med en datatype, som definerer hva slags verdier som kan brukes for å bygge utsagn med denne egenskapen.

  • Datasett

Et datasett er generelt sett enhver samling av (strukturerte) data.

In Wikidata what is called a dataset is often associated to an entity: the dataset associated to an entity is all the information shown in the identity Wikipage (the set of statements in the database who have this entity as a subject, the Wikipedia links of articles describing this entity on Wikimedia projects, ...).

We can build other datasets by combining dataset of several entities.

The datasets can be represented in different ways: as in their entity Wikipage in the form of an XML or JSON file for the robots and computing programs. Specifically in the Wikidata user interface messages, dataset refers to data associated to an entity (an item, a property or a query)

  • Dereferenceable URIs These are used during content negotiation to supply a resource description even if it is the entity itself that is addressed. This also makes it possible to supply a human-readable description or a machine readable one. The latter one would then be RDF data, according to what is more suitable. The content the dereferenced URIs point to will be available through the page Special:EntityData.
  • Eksport (engelsk: Export) viser til måter data og metasideinnhold fra Wikidata gjøres tilgjengelig for videre bruk. Intensjonen er å gjøre maskinlesbare dataeksporter tilgjengelig i populære formater som JSON og RDF/XML.
  • Lenkede data (eng. Linked data) Dette er en metode for å publisere strukturerte data slik at de kan be krysslenket og bli mer nyttige. Den ligger nært opp mot hvordan Wikidata fungerer, ved at entiteter knyttes sammen, og ved å hekte data på lenkede datasider slik Wikidata gjør for elementer.
  • Triplett (eng. Triplet, ofte kalt trippel) er hvordan data lagres som et enkelt datainnlegg i lenkede data. Det består av et subjekt, et predikat og et objekt. I Wikidata tilsvarer dette omtrent element, egenskap og verdi.
  • Ontology - ontology (Q324254) View with Reasonator See with SQID This is an explicit and formal specification of a conceptualization. It is important that an ontology convey a shared understanding of a domain. In Wikidata this would be given by using the properties and their intended meaning in statements to describe the real world entities and concepts, through their Wikidata counterpart, associated to literal data and other entities.
  • Provenance is the history of the contributor who added a data, and of the source from which the data was extracted. Provenance is important in the case of the reuse of Open data datasets or external database use.
  • Vocabulary This is the set of terms that is used to describe the ontology. The terms used in one vocabulary can be the same as (owl:sameAs) some terms from another vocabulary. Sameness is more strict than equality.

Nettstedlenker

Nettstedlenke (eng. Sitelinks, i brukergrensesnittet kalt «Wikipedia») identifiserer en lenket side på et annet nettsted. Den består av en nettstedidentifikator og en tittel, og lagres i individuellle elementer på Wikidata. Nettstedlenker brukes både for å identifisere et element fra et eksternt nettsted, og som et sentralt lager for interwiki-lenker (språklenker). Se Help:Nettstedlenker.

  • Nettsted (nettstedsidentifikator; eng. Site) kan vise til et generelt eksternt nettsted, men i nettstedlenker på Wikidata viser det til bestemte, registrerte wikier som for eksempel en bestemt språkutgave av Wikipedia. Disse nettstedene refererers til med globale nettstedsidentifikatorer eller kortere som nettstedid (siteid). For eksempel er nettstedid for engelsk Wikipedia enwiki. For Wikimedia-wikier vil vanligvis de innledende bokstavene være det samme som subdomenet til det registrerte nettstedet. Det er noen begrensninger knytta til lenking til nettsteder: I det nåværende oppsettet kan hver ekstern side kun ha én lenke registrert i Wikidata og ett element kan kun ha én lenke til hvert eksternt nettsted.
  • Merke (eng. Badge) er en form for markør hektet på en nettstedlenke, som kan identifisere for eksempel at artikkelen er en «utmerket artikkel» på et bestemt nettsted. De beskriver ikke den eksterne entiteten, men siden på det spesifikke nettstedet.

Navnerom

  • Side (eng. Page) En intern eller ekstern webside med en unik tittel, for eksempel en artikkel i Wikipedias hovednavnerom eller et element i Wikidatas hovednavnerom. På Wikidata brukes begrepet «side» om elementer eller egenskapssider i datanavnerommene, metasider i andre navnerom, samt eksterne lenkede sider på Wikipedia, andre Wikimedia-sideror eller eksterne sider referert til med en sidelenke. Sider i hovednavnerommet på Wikidata er om elementer, og en side kan kun inneholde ett element.
  • Metasider Dette er alle sider som ikke er entiteter, dvs. som ikke tilhører datanavnerommene. Wikidatas metasider inneholder ustrukturert innhold i form av vanlig Mediawiki-kode («wikitekst»), og muligens også fremtidig Wikidata klientsidig inklusjonskode. Eksempler på metasider er diskusjonssider, kategorisider, prosjeksider (i navnerommet Wikidata) og hjelpesider (i navnerommet Help). Metasider inkluderer også innhold og data automatisk generert fra Mediawiki-programvaren (f.eks. redigeringshistorikken til en side, eller spesialsider).
  • Navnerom (MediaWiki namespace (Q18889113) View with Reasonator See with SQID, eng. Namespace) En fysisk inndeling av sider i MediaWiki for å gruppere dem etter bruk eller andre egenskaper. Eksempler er navnerom for kategorier, filer, brukere, og i tilfellet Wikidata-navnerom, tre datanavnerom: elementer, egenskaper og spørringer. Se liste over navnerom.
  • Hovednavnerommet (eng. Mainspace) Dette er navnerommet hvor alle elementer er plassert. Det kan kjennes igjen ved at det ikke bruker prefiks.

Entiteter, elementer, egenskaper og spørringer

Entitet (eng. Entity, i brukergrensesnittmeldinger noen ganger også kalt datasett) er datainnholdet til en Wikidata-side, som kan være et element (i hovednavnerommet), en egenskap (i egenskapsnavnerommet) eller en spørring (i spørringsnavnerommet). Enhver entitet er unikt identifisert ved en entitets-ID. Entitets-IDer starter med Q for datasett, P for egenskaper og U for spørringer. En entitet er også identifisert ved en unik kombinasjon av etikett og beskrivelse for hvert språk. Entiteten kan også tilordnes et sett av alternative, flerspråklige alias. (I ontologier og bibliotekskataloger som brukes som referanse for Wikidata, er en entititet typisk et emne fra den virkelige verden, eller dennes databaserepresentasjon, og korresponderer i denne kontekst med det som i Wikidata kalles et element.)

Element (også kalt dataelement, ting og lemma; eng. Item) representerer et objekt, begrep, hendelse e.l. fra den virkelige verden, som er gitt en identifikator (tilsvarende et navn) i Wikidata sammen med informasjon om det. Hvert element har en tilhørende side i Wikidatas hovednavnerom. Elementer kan identifiseres ved et ID med prefiks (som Q5), ved en nettstedlenke til en ekstern side, eller ved en unik kombinasjon av etikett og beskrivelse på et bestemt språk. Elementer kan også ha alias for å forenkle gjenfinning. Den viktigste datadelen av et element er listen over utsagn om elementet. Et element kan sees på som subjekt-delen av en triplett i lenkede data.

Egenskap beskriver en verdi, eller en annen relasjon eller kompositt eller evt. en manglende verdi, men ikke verdien eller verdiene i seg selv. Hvert utsagn om et element lenker til en egenskap, og tilordner egenskapen en eller flere verdier, eller en annen relasjon eller kompositt eller evt. manglende verdi. Egenskaper lagres i et eget navnerom for egenskaper, og inkluderer en erklæring av verditype for egenskapsverdiene. I forhold til lenkede data uttrykker egenskaper predikatet i en triplett. Nye egenskaper foreslås på Wikidata:Property proposal. Alle egenskaper listes på Wikidata:List of properties (WD:P). De fleste egenskaper kan knyttes mot infoboksparametere og kategorier på Wikipedia, se Wikidata:Infoboxes task force.

Spørring (eng. Query, fremtidig funksjon) er et forhåndsdefinert søk over elementer. En spørring beskriver et forhåndsdefinert søk, men ikke hvilke resultater som genereres av søket. En spørring kan utføres for å hente søkeresultatene, som kan være nyttige for å automatisk lage og oversette listeartikler. Se Wikidata:Lists task force (Wikidata fase III). Hver spørring er en entitet som beskrives og defineres på sin egen side, og har sin egen identifikator med prefiks Query:U. Spørremotoren er ikke klar enda, som du ser av $2-meldingen du får hvis du prøver å [$1 gjøre en ny spørring].

Identifikatorer og språk

Many Wikimedia projects exist in different localised versions, but not Wikidata. Wikidata is multilingual, this means all parts of the user interface and also all the pages of data content can be translated into and used in many different languages. The users can determine their favorite languages. Wikidata is meant to treat all languages the same and to interconnect the knowledge of many languages allowing data content contributed in one language to be used in all the other languages as well. The users can translate all the pages into the different local languages and therefore improve the usability step by step.

Tittel (eng. Title) er navnet på en ekstern lenket side (kjent som sidelenketittel), navnet på en metaside, eller entitets-IDen til en entitetside. Hvis en side ikke hører til hovednavnerommet, inkluderer tittelen navneromsprefikset.

    1. For elementer, egenskaper og spørringer, er tittelen en identifikator som inneholder et evt. navneromsprefiks og en numerisk id. Et titteleksempel er Property:P17 for en egenskap, og Q6256 for et element. Side-URLen består av www.wikidata.org/wiki/ fulgt av tittelen. I søkeresultater vil den lokaliserte etiketten (også kjent som navnet) vises, fulgt av identifikatoren i parentes (uten navneromsprefikset), samt beskrivelsen for å gjøre strengen mer lesbar. Hvis du f.eks. søker etter «land» i Special:Search vil søkeresultatet inkludere egenskapen «land (P17): suveren stat der dette objektet befinner seg», samt «land (Q6256), geografisk region som rettslig utgjør en selvstendig enhet i politisk geografi».

For nettstedlenker er tittelen en kanonisk tekst som identifiserer en side på et eksternt nettsted. Tilsammen danner nettsted og tittel en komplett nettstedlenke. Under validering av tittelen vil teksten gjennomgå en normalisering, slik at tittelen blir det eksterne nettstedets kanoniske sidenavn. Kun etter en komplett normalisering og nettstedspesifikke begrensinger er oppfylt kan en ny nettstedlenke bli lagret.

Brukt for en metaside i et navnerom for ikke-entiteter, så er tittelen skrevet ut som den er og identifiserer metasiden. Navnerommet er normalt lagt til starten på strengen, og også i URLen. Et titteleksempel er Wikidata:Glossary.

Språkattributter (eng. Language attributes) er språkspesifikke etiketter, kallenavn og beskrivelser som er knyttet til elementer, egenskaper og spørringer. Disse skal være lesbare for mennesker, og gjøre det enklere å fatte omfanget av elementet, for eksempel hvilken type entitet i den virkelige verden det handler om. Hvis de mangler kan noen av dem erstattes av strenger fra alternative språk basert på reservespråkkjeden.

  • Reservespråk (språkkjeder; eng. Language fallbacks)
Dette er metoder for å systematisk erstatte manglende språkattributter med strenger fra andre språk. De eksakte erstatningsreglene kan velges basert på sidetypen, hvorvidt brukeren er innlogga, eller hvorvidt en innlogga bruker har angitt noen språkpreferanser.
  • Etikett (eng. Label; også kjent som navn, må ikke forveksles med tittel) er et språkspesifikt navn brukt for elementer, egenskaper og spørringer. Vanligvis er etiketten det viktigste navnet oppføringen er kjent ved, eller den mest generelle eller enklest forståelige frasen det er kjent ved internt på prosjektet. Innenfor Wikidata fyller denne rollen som tittel på Wikipedia og brukes som primærmiddel for å skille mellom oppføringer. For elementer trenger den ikke være unik, verken på et gitt språk eller på prosjektet som sådan, men det må være unikt i kombinasjon med beskrivelsen. For egenskaper må den være unik innenfor et gitt språk. Kravet om at kombinasjon av etikett og beskrivelse skal være unik er en «hard» begrensning som må tilfredstilles før man får lov å lagre en endring, selv om dette kravet kan fjernes i fremtiden.
    Etiketter bør følge språkspesifikke konvensjoner for bruk av versaler (store bokstaver) i egennavn og andre fraser. I lister vil etiketten følges av beskrivelsen, slik at de utgjør en enkelt listeoppføring.
Se Help:Etikett.

Beskrivelse (omtrent kontekst, eller en form for nøkkelfrase; eng. Description) er en språk-spesifikk frase for elementet, egenskapen eller spørringen. Denne gir en begrensende kontekst som gjør etiketten konseptuelt unik for brukeren. En beskrivelse trenger ikke være unik i seg selv, men en kombinasjon av beskrivelse og etikett må være unik. Unikhet for kombinasjonen av etikett og beskrivelse er en hard begrensing som må tilfredstilles før en endring kan lagres. Se Hjelp:Beskrivelse for mer informasjon, blant annet om hvordan beskrivelser bør stiles.

See Help:Description for more information, including proper styling of descriptions.

Kallenavn (eng. aliases) er alternative navn på elementer, egenskaper og spørringer som kan bli brukt for oppslag på samme måte som etiketter. På samme måte som for etiketter er de språkspesifikke, men ulikt etiketter så kan det være så mange kallenavn som ønskelig. Se Hjelp:Kallenavn.

See Help:Aliases.

Påstander og utsagn

Elementer i et utsagn

In order to use Wikidata, the knowledge contained in different sources must be decomposed. A source might read Wolfgang Amadeus Mozart was a composer who was born 27 January 1756 and died in 5 December 1791. We need to decompose the information contained in this sentence and transform it into claims and statements: name: Wolfgang Amadeus Mozart; date of birth: 27 January 1756; date of death: 5 December 1791; occupation: composer. Both claims and (Wikidata) statements are expressed into a so called statement to be used as linked data by external websites or organization, but they are slightly refined to fit their purpose in Wikidata. Usually the statement itself in linked data is described by a single triplet, but when the statement in itself is reified, it is possible to say something more about the statement. We may say it has a value, that is our original triple (or tuple to be more general), and we may say something about that value like when and how the value is recorded or measured. Such statements about a statement is in Wikidata called qualifiers to separate them more clearly from our statements. Without doing this it could be difficult to separate the different types of statements from each other.

Statements describing references for the particular reified statement can also be made. Those are also statements about statements, but they have different roles and are also given special names. This is done by adding references. References are also reified statements so we can make statements about them, that is we can give them qualifiers. Note that references are reified statements about reified statements. It is a good thing that we can talk about references with qualifiers, that makes it somewhat clearer. (Another way to say things about references is to give them their own items and to add statements about it.)

To implement the basic assertion, the core triplet or rather the duplet as the subject is given as the item itself, a small structure called a snak is used. Those come in several versions, each specialized for a single purpose. Statements hold such snaks, and they are also the inner parts of statements about statements that is qualifiers, references and ranks. Part of the specialization for snaks is that some of them can hold a value of a special type, a datatype. A snak will refuse to hold any other type than what it is configured to store.

During the lifetime of a statement it might be set to normal, until it is deemed preferred, and later on it might be replaced by a more up to date value and marked deprecated. Those values are nothing more than statements about the reified statement, but it is given its own name and appearance in the user interface.

Påstand (også kalt fakta og utsagn, selv om dette strengt tatt ikke er helt korrekt; eng. Claim) er del av et utsagn men uten referanse.

  • Utsagn (også kalt fakta, påstand, argument og trippel, men det siste er ikke helt riktig; eng. Statement) er en bit data fra et element, lagret på elementets side. Et utsagn består av en påstand (et egenskap-verdi-par, som for eksempel «Sted: Tyskland», sammen med eventuelle kvalifikatorer), utvidet med valgfrie referanser (som kildebelegger påstanden) og en valgfri rang (brukes for å skille mellom flere påstander om samme egenskap). Wikidata gjør ingen antakelser om korrektheten (sannheten) til et usagn, påstandene samles bare inn og rapporteres videre med en referanse til kilden. Se datamodellen og Hjelp:Utsagn.

Verdier (eller dataverdier; eng. Values) er informasjonsbitene i påstander. De kan være enkle verdier (som et tall) eller sammensatte verdier (som en geografisk posisjon bestående av breddegrad og lengdegrad). Internt er de koblet til påstander gjennom snaks for å få de til å fremstå likt.

Modify the snaktype (value/some value/no value) here.
  1. Ingen verdi is a marker for when there certainly is no value for the property (example: if a human has no children, the corresponding item would receive this marker for child (P40)). Assigning the "no value" marker is a proper statement and is different to an item lacking a property. Latter implicates that it is unknown whether the property has no or some value.
  2. Ukjent verdi is a marker for when there is some value but the exact value is not known for the property. "Some value" means that there is nothing known for the value except that it should exist and not imply a negation of the claim (example: if the date of a human's death is completely unknown the item would receive this marker for date of death (P570), denoting that the human is, in fact, dead — however, with the date of death being unknown).
  3. Egendefinert verdi is a marker for when there is a known value for the property that can be specified. This is the default snak type when creating a snak/claim/statement.

Snak (eller kobling) er et internt abstraksjonslag mellom verdier, også ikke-verdier og ukjente verdier, og elementer på den ene siden og påstander på andre siden. Dette abstraksjonslaget vil normalt være usynlig i brukergrensesnittet, men det vil være synlig i REST-APIet.

Typer (eller datatyper; eng. Types) er hvordan informasjon blir lagret i hver påstand. De er forut definert og vil bli tilordnet påstander via egenskaper de bruker. Typer er indikative og kan bli overstyrt hvis definisjonen til en egenskap endres.

  • String (short for character string) is a general term for a sequence of freely chosen characters interpreted as text (e.g. "Hello") — as opposed to a value interpreted as a numerical value (3.14), a link to an item (e.g. [[Q1234]]) or a more complex datatype (the set {1,3,5,7} ). Wikidata will in addition to a string datatype support language specific texts; "monolingual-text" and "multilingual-text" as the value of a property.
  • Kvalifikator (eng. Qualifier) er en del av en påstand som sier noe om den spesifikke påstanden, gjerne på en beskrivende måte. En kvalifikator kan være en term fra et spesifikt ordforråd, men kan også være en beskrivende frase (hvorvidt disse termene eller begrepene skal være fri tekst eller del av et fast ordforråd er opp til Wikidata-samfunnet).

Rang (eng. Rank) er en kvalitetsfaktor som brukes for enkelt utvalg/filtrering i tilfeller hvor det er mange utsagn for en gitt egenskap (se Help:Ranking. Det er tre mulige rangeringer:

  1. Foreldet rang (eng. Deprecated rank) er brukt for et utsagn som inneholder informasjon som kan anses å være upålitelig eller som er kjent for å inneholde feil. (For eksempel et utsagn som dokumenterer et feil befolkningsantall som har blitt publisert i et historisk dokument. I dette tilfellet er ikke utsagnet feil, det historiske dokumentet som er gitt som referanse ga virkelig den feilaktige påstanden, men utsagnet skal i de fleste tilfeller ikke bli brukt.)
  2. Normal rang (eng. Normal rank) er brukt for et utsagn som inneholder relevant informasjon som er antatt korrekt, men som kan være for omfattende til å bli vist som standard. (For eksempel historiske befolkningstall for Berlin over mange år.)
  3. Foretrukket rang (eng. Preferred rank) er brukt for et utsagn som har den viktigste og mest oppdaterte informasjonen. Et slikt utsagn vil bli vist til alle brukere, og vil bli brukt i Wikipedias infobokser som standard. (For eksempel de mest oppdaterte befolkningstallene for Berlin.)
  • Referanse (eller kilde; eng. reference) beskriver opphavet til et utsagn i Wikidata. En referanse er ofte et element i seg selv, for eksempel en bok. Wikidata vil ikke forsøke å gi svar på om et utsagn er korrekt eller ikke, men kun om det finnes en referanse for det.
  • External identifier Some properties have values that are strings used in other organisations' databases to uniquely identify an item. For example, an ISBN for a book or the unique part of the URL of a movie or an actor in the Internet Movie Database.

Beslektede termer

  • RDF/XML er et format for serialisering av RDF uttrykt i XML; se også RDF/XML.

Se også